Lurøy kirke ca. 1922
Publisert 29. august 2022
Thorleif Norseth, sokneprest i Lurøy fra 1919 til 1926, ga i 1923 ut et lite hefte om ‘Lurøy Prestegjeld 1823-1923’. I heftet skriver Norseth om det nyvalgte menighetsråd som trådte i virksomhet i 1922:
Menighetsrådsloven er jo en frukt av mange års arbeide for vor kirkes selvstendiggjørelse. Og uten tvil vil loven brukt på rette måte innvarsle en ny tid i vor kirkes historie. Lykkelig er den menighet som i sitt råd får menn med den rette ånd.
Det maa vi altid holde os for øie!
Sokneprest Thorleif Norseth (1892-1979)
Menighetsråd i Den norske kirke hadde en lang forhistorie. De første forslagene om noe som ligner menighetsråd kom i 1840–41, da prestene Jens Lauritz Arup og Peter Pavels Aabel fremmer forslag om et organ bestående av presten og et antall valgte menn som kunne representere menigheten. Menighetsmøtet ble innført i 1873, men det skulle gå mange år med forslag, diskusjon og strid før menighetsråd ble innført i Den norske kirke, og kommunalt tilsyn ble avløst. Kirkedepartementet la fram et lovforslag i 1919; det ble behandlet i Stortinget i desember 1920, og den 3. desember ble Lov om menighetsråd vedtatt.
Menighetsrådet skulle bestå av 4, 6, 8 eller 10 medlemmer etter menighetsmøtets beslutning. I tillegg var soknepresten selvskrevet medlem. Lov om menighetsråd 1920 har dette å si om menighetsrådets oppgaver:
«Det er menighetsrådets plikt å ha sin opmerksomhet henvendt på alt, som kan gjøres for å fremme det kristelige liv i menigheten, særlig for at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent dermed, ungdommen samlet om gode formål, og legemlig og åndelig nød avhjulpet.»
Den nye loven trådte i kraft fra 1. januar 1922. De første menighetsrådene ble valgt senhøstes 1921 og i begynnelsen av 1922. I Lurøy og Træna ventet man til våren 1922. Ifølge dagregister for Lurøy sokn, ble det holdt ‘menighetsmøte i anledning menighetsrådsvalg’ på Palmesøndag, 9. april 1922. Her ble det bestemt at Lurøy menighetsråd skulle bestå av 8 medlemmer (en bestemmelse som fortsatt gjelder). Menighetsrådsvalget ble holdt 30. april, i forbindelse med gudstjenesten for 2. søndag etter påske, og ble kunngjort med en annonse i Helgelands Blad 19. april:
Følgende ble valgt:
Lorents Olsen, ekspeditør Jens Benjaminsen (Sørnesøy), fisker Ole Guravik (Lurøy), fisker Ole Karlsen (Varøy), husmann Konrad Andersen (Onøy), gårdbruker Jørgen Jensen (Konsvik), gårdbruker Johan Hansen (Aldra) og lærer A. Jentoft (Haugland).
Ole Andreassen Guravik (1867-1946) var i mange år kirketjener på Lurøy. Han var med i det nyvalgte Lurøy menighetsråd i 1922. Foto: Steen Meum
Vi merker oss selvfølgelig at alle medlemmene i det første menighetsrådet var menn. Men det er kanskje interessant å spørre hvem som hadde stemmerett i slike kirkelige saker. Stemmeretten ble utvidet i 1903 til å omfatte alle menn og kvinner som bor i sognet, som er medlem av statskirken, som har fylt 25 år og er konfirmert. Kvinner og menn fikk altså alminnelig stemmerett i kirken samtidig, og så tidlig som 1903, ti år før det samme ble tilfelle ved stortingsvalg.
På tirsdag 2. mai 1922, to dager etter menighetsrådsvalget, ble det første menighetsrådsmøte i Lurøy holdt. Det ville vært veldig interessant å se en møtebok som dekker året 1922, men dessverre har det ikke vært mulig å finne noe fra de første årene med Lurøy menighetsråd. Vi vet allikevel en god del om Lurøy menighetsråds arbeid for 100 år siden fra heftet som Thorleif Norseth ga ut i 1923.
Et helt nytt tiltak som antagelig ble drøftet på første menighetsrådsmøte var Menighetsbladet (Menighetsblad for Lurøy og Træna). Med Norseth som den drivende kraft i bladarbeidet ble det gitt ut et prøvenummer sommeren 1922. Rådsmedlemmene tegnet abonnementer i hver sine kretser, og 1. oktober kom altså bladet med sitt første nummer. Det fikk ca. 300 abonnementer; kontingenten var kr. 2,60 pr. år, og bladet kom ut 2 ganger per måned.
Norseth nevner også ‘arbeide for de syke, med særlig henblikk på de tuberkuløse.’ I august 1921 hadde Lurøy tatt et viktig skritt med å ansette en menighetssøster – søster Anne Mørch, utdannet ved Menighetssøsterhjemmet. Med det nye menighetsrådet på plass ble det bestemt på menighetsmøte 9. juni 1922 å legge denne ordningen inn under rådet.
Også bibelforeningen, ‘som har ført en kummerlig tilværelse’, overlot sin gjerning til menighetsrådet. ‘Virksomheten består væsentlig i utdeling av bibler eller testamenter til alle konfirmanter,’ skriver Norseth.
Videre nevner Norseth at menighetsrådet i Lurøy har tatt opp arbeidet for søndagsskolesaken. ‘Dette er dog kun i sin vorden. Imidlertid ser det ut til at vi skal få gjort en begynnelse.’
Til slutt nevner Norseth Lurøy gamlehjem på Røssøy – ‘en pryd for bygden’ – der Lurøy menighetsråd har en representant i styret.
Høsten 1924 ble et nytt Lurøy menighetsråd valgt, og da kom en kvinne inn for første gang. Det nye menighetsrådet besto av lærer A. Jentoft (Haugland), kirkesanger Anders Nygård (Onøy), handelsmann S. Svendsen, fisker Ole Guravik (Lurøy), fru Indianna Johansen (Nord Solvær), fisker F.M. Jacobsen (Sleneset), handelsmann S. Olsen (Lovund) og ekspeditør Jens Benjaminsen (Sørnesøy).
Indianna Berntine Johansen (f. 1871) og ekspeditør og poståpner Johan Johansen, Nord Solvær. Fru Indianna Johansen ble den første kvinne i Lurøy menighetsråd da hun ble valgt inn i 1924.
Klokker/kirkesanger Anders Nygård, som nylig var kommet til Onøy som lærer, ble rammet av tuberkulose kort tid etter og døde sommeren 1925, bare 27 år gammel.
En viktig forandring i Lurøy menighetsråd kom i 1969, da grunnsteinen for Aldersund kirke (på Lurøy innland) ble lagt ned; da ble Aldersund sokn og Aldersund menighetsråd opprettet, og siden har vi hatt to menighetsråd i Lurøy kommune. Lurøy menighetsråd har fortsatt 8 medlemmer i tillegg til soknepresten (som bestemt på menighetsmøte i 1922), mens Aldersund menighetsråd har 6 medlemmer.
Menighetsbladet er fortsatt en viktig del av kirkelivet i Lurøy, og jubileet skal markeres i neste nummer (september/oktober 2022).
Klikk her for mer informasjon om nåværende Lurøy og Aldersund menighetsråd, med medlemmer, møtedatoer, møtebok og årsmeldinger.
Kilder:
Thorleif Norseth, Lurøy Prestegjeld i 100 år, 1823-1923 (Sandnessjøen 1923)
Olav Kjell Sørhaug, Lurøy prestegjeld i 150 år, 1823-1973 (utgitt av menighetsrådene i Lurøy prestegjeld 1973)
Rune Bang, Lurøy-Onøy: gårdene og folket (Lurøy Historielag 2012)
Per Kristian Aschim, Linjer i menighetsrådets historie 1920-2022 (Foredrag på seminaret «Menighetsråd i 100 år», arr. Kirkerådet, KIFO og MF KOM 4.2.2022)
C.E.